Følg styresaker, strategier og revisjonsrapporter. Forslag, protokoll og oppfølging skilles fra hverandre.
84 registrerte saker i kildeutvalget. Originalkildene gjelder.
Kommunerevisjonen har undersøkt Kulturetatens internkontroll knyttet til tilskuddsordninger, utleie av lokaler, habilitetsvurderinger og anskaffelser, samt byråden for kultur og nærings oppfølging av bystyrets vedtak etter rapport 4/2025.
Rapporten evaluerer Statens innkjøpssenter (SI) på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og vurderer måloppnåelse, bruker- og leverandørtilfredshet samt samfunnsøkonomiske virkninger av fellesavtalene. Evalueringen bygger på dokumentanalyse, intervjuer, spørreundersøkelser og en samfunnsøkonomisk analyse, og konkluderer med at SI leverer gode resultater og betydelige netto gevinster. Rapporten anbefaler videreføring og gradvis utvidelse av senterets virksomhet, samt tiltak for styrket gevinstrealisering, organisering og finansiering.
Helse- og omsorgsdepartementet presiserer oppdrag TB2026-17 og gir Helsedirektoratet ansvar for å etablere en innbyggerrettet KI-basert chatbotløsning for helserelaterte spørsmål. Tjenesten skal bygge på kvalitetssikrede helsefaglige innholdskilder, anskaffes i markedet og være tilgjengelig uten krav om innlogging i første versjon. Løsningen skal være realisert innen mai 2027, med en gjennomføringsplan levert innen oktober 2026 og godkjent av departementet. Rollefordeling klargjøres slik at Helsedirektoratet har ansvar for første versjon, Norsk Helsenett SF for teknisk infrastruktur, og Folkehelseinstituttet involveres i faglig arbeid, samtidig som juridiske rammer må avklares.
Rapporten kartlegger forekomster av personer med kriminelle knytninger i private barnevern- og velferdsforetak i Sør‑Øst politidistrikt og vurderer tilhørende risikoer. Den beskriver hvordan kriminelle aktører etablerer seg i markeder gjennom organisasjonsstrukturer, bemanning og eiendomsselskaper, samt hvordan offentlige midler kan inngå i kriminelle pengestrømmer. Rapporten peker på sårbarheter i kontroll- og anskaffelsesmekanismer, risiko for konkurransevridning og konsekvenser for barnas trygghet. Formålet er å gi beslutningsstøtte ved å synliggjøre mønstre, risiko og systemsvakheter.
Denne rapporten gir en nasjonal oversikt over implementering og bruk av kunstig intelligens i de fire regionale helseforetakene per 2026. Arbeidet er utført av en arbeidsgruppe ledet av Helsedirektoratet i samarbeid med regionale kontaktpersoner, og data er harmonisert i en felles oversikt (KI-Norge-rundt). Rapporten beskriver hvilke systemer som er i drift, pilot eller anskaffelse, funksjonsområder, samt oppsummerer rapporterte gevinster og barrierer. Formålet er å fremme trygg bruk av KI og legge til rette for deling av erfaringer og beste praksis.
Denne anskaffelsesstrategien beskriver mål, delmål og prioriterte tiltak for å sikre at politiet får dekket behov for varer og tjenester på en trygg, effektiv og lovmessig måte i perioden 2026–2030. Strategien vektlegger standardisering, digitalisering, samfunnsansvar, sikkerhetspolitisk vurdering, etterlevelse og kontraktsforvaltning. Den skal styrke profesjonalisering, leverandør- og forsyningsstrategier, samt utvikling av verktøy, produksjon og planprosesser. Strategien er utarbeidet av Politiets fellestjenester for å gi føringer og mål for etatens anskaffelsesarbeid.
DFØ har i 2025–2026 gjennomført en benchmarking av den sentrale innkjøpsenheten i åtte fylkeskommuner for å sammenligne praksis og identifisere forbedringspotensial. Rapporten bygger på DFØs selvevalueringsverktøy og vurderer praksis innen syv dimensjoner, blant annet styring, kompetanse, bærekraft og digitalisering. Resultatene gir et sammenlignbart kunnskapsgrunnlag for læring, erfaringsutveksling og målrettet utvikling av anskaffelsesfunksjonen. Rapporten peker på styrker i operativ gjennomføring og forbedringsområder innen strategisk styring, kontraktsoppfølging og styringsinformasjon.
Supplerende tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Direktoratet for medisinske produkter som gir nye oppdrag, frister og budsjettjusteringer. Brevet beskriver oppdragene TB2026-8 til TB2026-13, blant annet ROS-analyse for forsyningssikkerhet, utredning om levetidsforlengelse for beredskapslagre, oppfølging av nordiske innkjøpsmodeller, utvikling av planverk og tiltak knyttet til influensavaksine for helsepersonell. Dokumentet fastsetter tildelte midler og frister, og utpeker DMP som markedstilsyn etter helsedataforordningen. Formålet er å gi føringer for prioritering, samarbeid og gjennomføring av oppdragene.
Årsrapporten oppsummerer Forsvarsmateriells aktivitet og resultater for 2025, herunder gjennomføring av Langtidsplanen for forsvarssektoren og økt støtte til Ukraina. Rapporten beskriver virksomhetens organisering, hovedtall, prioriteringer, styring og kontroll, samt vurdering av fremtidsutsikter og bærekraftstiltak. Den redegjør for store anskaffelser, overføringer av materiell, industrisamarbeid og tiltak for forsyningssikkerhet. Rapporten omtaler også omstilling av organisasjonen, kapasitet i anskaffelser og håndtering av økonomisk risiko knyttet til økte tildelinger.
Instruksen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 08.06.2026, klargjør fordeling av ansvar og myndighet mellom departementet og Statens lånekasse for utdanning. Den beskriver Lånekassens samfunnsoppdrag, ansvarsområde, faste oppgaver og roller, samt krav til intern styring, internkontroll, risikostyring og regnskapsføring. Instruksen regulerer også styringsdialogen, tildelingsbrev, IKT-forvaltning, offentlige anskaffelser, forvaltning av eiendeler og sikkerhet og beredskap. Formålet er å sikre at Lånekassen opererer innenfor gjeldende lover og økonomiregelverk og oppfyller sine mål.
Rapporten gir en samlet status for gjennomføringen av tiltak i handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet per juni 2026. Den beskriver tiltak innen organisering og trepartssamarbeid, arbeidstakerrettigheter, mobilisering av forbruker- og innkjøpsmakt, kunnskapsutvikling, kontroll og tverretatlig samarbeid samt internasjonalt samarbeid. Rapporten omtaler konkrete initiativ som styrket fradrag for fagforeningskontingent, økt støtte til Fair Play Bygg, nye treparts bransjeprogrammer, lovendringer i utlendingsloven og pågående forsknings- og kartleggingsoppdrag. Den redegjør for ansvarlige departementer og planlagte videre tiltak og høringsprosesser fram mot slutten av 2026.
Årsrapporten for 2025 beskriver DSS' virksomhet, resultater, prioriteringer og økonomiske rapportering i året. Rapporten legger særskilt vekt på forberedelsene til innflytting i nytt regjeringskvartal, etablering av nye fellestjenester og omorganisering knyttet til overføring av digitale tjenester til DIO. Den omtaler også arbeid med informasjonssikkerhet, kontraktsoppfølging etter Riksrevisjonens merknader og tiltak for å styrke leveransen av felles administrative tjenester. Dokumentet inneholder årsregnskap, noter og vedlegg inkludert likestillingsredegjørelse.
KS2-rapporten kvalitetssikrer styringsunderlag og kostnadsoverslag for Samordnet aksjeeierregister (AER) og modernisert aksjonærbeskatningssystem (ABS). Rapporten dokumenterer økte kostnadsanslag og endringer i tidsplan, vurderer kontraktsstrategi og anbefaler tydeligere bemannings- og kompetanseplaner. Den identifiserer sentrale risikoer og usikkerhetselementer, samt tiltak for å redusere disse, inkludert anbefalinger for regelverksarbeid og bruk av KI. Samfunnsøkonomisk prissatt netto nåverdi er negativ, men ikke-prissatte virkninger vurderes som betydelige og positivtveiende. Rapporten gir metodiske anbefalinger, krav til styring og forslag til revisjon av forvaltningskostnader ved driftsstart.
Utvalget gir råd om hvordan samskaping og innovasjon kan brukes for å utvikle bærekraftige helse-, omsorgs- og velferdstjenester med kommunen som omdreiningspunkt. Rapporten analyserer demografiske utfordringer, press på kommunalt økonomisk handlingsrom og behovet for forebygging, implementering og skalering av løsninger. Den fremhever både muligheter og risiko ved bruk av teknologi, særlig kunstig intelligens, og vektlegger praksisnær forskning, kompetanse, ledelse og samarbeid med næringsliv, frivillighet og pårørende. Utvalget foreslår konkrete grep for å sikre langsiktighet, skalering, smartere anskaffelser og bedre samspill mellom stat og kommune.
Riksrevisjonen har undersøkt effektiviteten i forvaltningen av den norske militære støtten til Ukraina, med fokus på relevans og hastighet i støtten. Dokumentet gir en vurdering av norske tiltak og tilpasninger, og anbefalinger for forbedringer knyttet til risiko og kontroll med anskaffelser fra ukrainsk industri.
Studien analyserer eksterne kvalitetssikringsrapporter (KS1 og KS2) for Forsvarets materiell- og EBA-investeringer i perioden 2019–2025 for å identifisere læringspunkter og forbedringsbehov. Den finner at kvalitetssikrerne generelt vurderer høyere usikkerhet i kostnadsestimater enn prosjektledelsen, og peker på svakheter i målformuleringer, mulighetsstudier, alternativanalyser og dokumentasjon av forutsetninger. For forprosjektene fremheves mangler knyttet til styring og gjennomføring, som endringslogg, kontraktsstrategi, gevinstrealisering og organisering. Rapporten gir anbefalinger for bedre dokumentasjon, tydeligere mål, forbedrede gevinstplaner og mer systematisk bruk av endringslogg.
Rapporten gir en samlet oversikt over sentrale forhold i driften av kraftsystemet i 2025, inkludert frekvens- og spenningskvalitet, driftsforstyrrelser, reserver og markedsmekanismer. Den beskriver innføringen av automatisert balansering og erfaringer det første hele året med flytbasert kapasitetsberegning, samt konsekvenser for priser og systemkostnader. Rapporten dokumenterer en markant økning i systemdriftskostnader, særlig knyttet til mFRR, og vurderer årsaker og behov for forbedringer i prognoser og anskaffelsesstrategier. Den omtaler også leveringspålitelighet og effekter av ekstremvær samt utfordringer knyttet til spenningskvalitet og reaktiv effektinnmating.
Notatet varsler om forhøyet risiko for korrupsjon i forbindelse med den betydelige opptrappingen av forsvarsutgifter og tilhørende anskaffelser. Økokrim beskriver risikofaktorer som store økonomiske verdier, tidspress, komplekse internasjonale leverandørkjeder, begrenset transparens og bruk av mellommenn. Videre forklares hvilke forhold rapporteringspliktige bør være særlig oppmerksomme på, og det gis anbefalinger om forsterkede kundetiltak og rapportering. Formålet er forebygging og å sikre at midlene brukes etter hensikten.
Rapporten kartlegger hvordan tiltak for innvandrere brukes på tvers av ordninger og programmer, med særlig fokus på introduksjonsprogrammet, Nav, kvalifiseringsprogrammet og utdanningstiltak. Den bygger på kvalitative intervjuer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og dokumentstudier. Funnene viser at systematisk bruk av tiltak på tvers er unntak snarere enn hovedregel, og identifiserer barrierer som manglende koordinering, begrenset informasjon om andre aktørers tiltak, økonomiske hensyn og usikkerhet rundt anskaffelsesregelverk. Rapporten gir konkrete vurderinger og anbefalinger til nasjonale myndigheter og tjenestene for å bedre samordning og tilpasning, særlig for personer med lave norskferdigheter.
Miljødirektoratet, DFØ og Statens vegvesen har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert virkemidler for å redusere transport knyttet til offentlige anskaffelser gjennom logistikkoptimalisering. Notatet peker på en kombinasjon av krav og kriterier i anskaffelser og bedre praksis blant bestillere, samt andre tiltak som koordinering, mottaksløsninger og samleterminaler. Rapporten framhever begrensninger i anskaffelsesregelverk og mangel på datagrunnlag som viktige barrierer, og anbefaler styrket datainnsamling og større fokus mot bestillersiden. Leveransen ble oversendt departementet april 2026.
Proposisjonen ber Stortinget om samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina, undertegnet april 2025. Avtalen oppdaterer og erstatter 2010-avtalen og omfatter bestemmelser om handel med varer, tjenester, elektronisk handel, immaterielle rettigheter, offentlige anskaffelser, institusjonelle spørsmål og tvisteløsning, samt nye kapitler om små og mellomstore bedrifter og handel og bærekraftig utvikling. Dokumentet redegjør for forhandlingsprosessen, konsekvenser for norsk handel, gjennomføring i norsk rett og økonomiske og administrative virkninger. Utenriksdepartementet anbefaler at Stortinget gir sitt samtykke.
Årsrapporten oppsummerer DFØs virksomhet og resultatene for 2025, inkludert leveranse av felles lønns- og regnskapstjenester, utvikling av HR-løsninger og arbeid med framtidens regnskapstjenester. Rapporten beskriver også innsats på offentlige anskaffelser, blant annet grønne anskaffelser, statlige fellesavtaler og Markedsplassen for skytjenester. Innføringen av statlige regnskapsstandarder (SRS) og bruk av ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, er fremhevet som sentrale tiltak. Rapporten omtaler videre styrking av sikkerhet, beredskap og tilgjengeliggjøring av data samt at ny virksomhetsstrategi for 2025–2030 er utarbeidet.
Rapporten beskriver fenomenet «enshittification», hvor dominerende teknologiselskaper gradvis forringer digitale produkter og tjenester for å maksimere profitt. Den kartlegger drivkrefter som låsing, høye byttekostnader, manglende håndheving og markedsmakt, og peker på hvordan generativ AI kan forsterke problemene. Forfatterne foreslår tiltak for å gjenopprette konkurranse og forbrukermakt gjennom interoperabilitet, portabilitet, strategiske offentlige anskaffelser og sterkere håndheving av eksisterende lover. Målet er å legge grunnlaget for et mer åpent, konkurransedyktig og brukervennlig digitalt økosystem.
Politidistrikter og særorganer i politiet anskaffer i varierende grad varer og tjenester i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser, og politiet følger i liten grad opp inngåtte rammeavtaler i tråd med anskaffelsesregelverket.
Departementene har brukt 187 millioner kroner mer enn rammeavtalen tilsier når de har kjøpt konsulenttjenester til IKT. Overskridelsen er betydelig, og DSS har ikke fulgt opp.
Statsbyggs rutiner og systemer gjør det vanskelig å etterprøve habiliteten til ansatte som har vært involvert i anskaffelser. Det er kritikkverdig.
Det er kritikkverdig at Statsbygg har en internkontroll som gjør det vanskelig å etterprøve at de som er involvert i anskaffelsesprosessen har vært habile. I flere anskaffelser er det vanskelige å etterprøve om habilitet er ivaretatt. Det er også svakheter i Statsbyggs etterlevelse av egne rutiner for å dokumentere at habilitet er vurdert. Statsbygg er statens byggherre og en stor anskaffelsesvirksomhet. Statsbygg er avhengig av Stortingets og allmennhetens tillit for å kunne oppfylle sitt samfunnsansvar. Det må derfor stilles strenge krav til at Statsbygg gjennomfører sine anskaffelser i samsvar med …
… et var stor variasjon i praksisen i de undersøkte anskaffelsene av rammeavtaler, og etaten hadde ikke på alle områder en tydelig skriftlig veiledning.
Kommunerevisjonen har undersøkt bruk og oppfølging av klima- og miljøkrav til transport i et utvalg anskaffelser i Bymiljøetaten, Sykehjemsetaten og Oslo Havn KF
Kommunerevisjonen har undersøkt Kulturetatens internkontroll knyttet til oppfølging og evaluering av tilskuddsordninger, utleie av lokaler, habilitetsvurderinger og utlysning og gjennomføring av konkurranse for anskaffelser
Forsvarsektoren overskrider både beløp og varighet for flere av sine rammeavtaler. Forsvaret alene har kjøpt varer og tjenester for 734 millioner kroner på rammeavtaler som har gått ut på tid.
Det tar altfor lang tid før investeringer i nytt forsvarsmateriell gir operativ effekt. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det alvorlig. Det er en forutsetning for å nå ambisjonene i den nye langtidsplanen at forsvarssektoren evner å anskaffe nytt materiell raskere.
Kommunerevisjonen har undersøkt Fornebubanens system og praksis for oppfølging av blant annet kostnader og endringer med utgangspunkt i to utvalgte kontrakter.
Kommunerevisjonen har undersøkt i hvilken grad Oslobygg KF har fulgt krav og føringer om grønne bygg når nybygg anskaffes, ved å se på prosjektene Lambertseterhjemmet, Storbylegevakten og Voldsløkka skole og kulturstasjon.
Kommunerevisjonen har undersøkt om kontraktsoppfølgingen til Velferdsetaten, Bydel Grünerløkka og Bydel Nordre Akers var tilfredsstillende ved kjøp av helse- og omsorgstjenester.
… apport 3/2024 Grønne anskaffelser - klima- og miljøkrav
Kommunerevisjonen har undersøkt Oslo kommunes bruk av innkjøpsmakt gjennom samkjøpsavtaler
Riksrevisjonens årlige gjennomgang viser at kvaliteten på statens regnskaper er gjennomgående god. Fire regnskaper har vesentlige feil. I tillegg kommer vi med kritikk på syv områder som vi har gått dypere inn i, blant annet fare for sosial dumping i statlige anskaffelser og manglende etterkontroll av helserefusjoner.
For å redusere arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping er det viktig at statlige virksomheter påser at leverandørene av tjenester og bygge- og anleggsarbeider gir de ansatte riktige lønns- og arbeidsvilkår. Vår undersøkelse viser at virksomhetene ikke gjennomfører nødvendig kontroll av lønns- og arbeidsvilkår.
… apport 13/2022 Planlegging av anskaffelser